|
For å ta det beste først: I det programmet man hadde fått utlevert sto det at det var det velkjente bandet TBA som skulle velte Sting denne kvelden. Men siden lokalavisen hadde konferert med den lokale trommehelt, Paal Nilssen-Love, og fått anbefalt bandet TYFT, så tok vi sjansen. Og Paal hadde rett. Denne kvelden fikk vi solid tolv rette. Trioen Jim Black (trommer), Andrew D’Angelo (bildet) (altsaksofon) og Hilmar Jensson (gitar) spilte energisk avantgarde med masse rockeelementer med et par ekstra plusspoeng til den islandske gitaristen. Vi har i flere år fulgt Stavangervennen D’Angelo, men har vel aldri hørt han så energisk som i går kveld. Typisk New York-undergrunn med Jim Black pumpene på trommene og alt satt der det skulle – midt i mellomgulvet.
Nedturen i går kom med den amerikanske saksofonisten David Sanchez. Ikke sånn å forstå at det var en dårlig konsert, langt i fra. Problemet med sånne konserter er at det blir så fryktelig forutsigbart og uengasjerende. Men det var masse folk i det litt utrivelige, og altfor store lokalet som så ut til å trives, så da spiller det vel egentlig ingen rolle hva denne skribent lirer av seg og særheter.
Vi avsluttet kvelden i trygg forvisning om at Henriksen/Bang/Aarset og Friman hadde gjort en fin, fin konsert i St. Petri kirke og at Jarle Bernhoft samlet soultilhengerne på Folken, mens vi rundet av kvelden med studentbandet Kosmonaut med gitaristen Nils Olav Johansen – og ikke mindre enn to jazznyttskribenter i stallen. Pågående, drivende originalkomposisjoner som var den perfekte avslutning på kvelden. Og den som trodde at man måtte gå på jazzlinja i Trondheim for å utdanne seg til bra jazzmusikere, må tro om igjen, for dette bandet består av musikere vi kommer til å høre mye fra i årene som kommer.
I dag skal Bugge Wesseltoft fylle Stavangeren med solopiano, Nils Økland skal spille på et sted som heter Skur 2, Karin Krog kommer med sitt Meantimes, popjazzrockbandet Nitin Sawhney, som vi har fått anbefalt på det sterkeste i forkant) skal fylle Folken og den franske trioen Bazilo med den gnistrende gode pianisten Bojan Z skal gjøre Hall Toll til et hjemmekoselig sted.
Jan Granlie
|
