|
I Sardinen ønsker Dag Arnesen velkommen, med Pål Thowsen på trommer, og Sigurd Hole på bass. Vi vet hva vi får, men det er godt, moderne og norsk. «Norwegian Song». Da alarmen går som et fuglekvitter gjennom salen og avbryter improvisasjonene over Griegs «Arietta» er det nesten så det virker avtalt. Selv alvorsmannen Dag Arnesen bryter ut i en befriende latter, før de etter at alarmen har tiet, drar i gang igjen med det som heretter må omtales som «Pål Thowsen sine høner».
Videre til Scene USF, med Ivar Kolve Trio. Med Ivar på vibrafon og marimba, Stein Inge Brækhus på trommer og Sebastian Dubé på fem-strengs dobbeltbass. De kjemper hardt med Buena Vista Social Club som etter hvert starter opp i Røkeriet, men greier å holde publikum på plass, gjennom en mangesidig «verdensjazz» som lyder forfriskende nytt. Svensk-kanadiske Sebastian Dubé er med et unikt bassuttrykk som utdyper Kolves musikk.
Etter et forfriskende møte med Ivar Kolve, tar vi en liten tur innom Røkeriet. Her er det tettpakket av oppvarmede nordmenn som forsøker febrilsk å bevise at de har salsafot. Om vi visste hva vi fikk med Dag Arnesen, er det enda mer tilfelle her. Ikke bare vet vi hva vi får, men vi har hørt det før. Bra for arrangørene at de kan ha slike publikumsmagneter, men for en arbeidende jazzjournalist, er det bare å styre unna. Nattjazz har et problem med kompaktheten av lokalene ved slik tilstrømming. Logistikken for å sikre gjennomgang og trafikk fra scene til scene må ivaretas på en bedre måte når det står sild i tønner både innenfor og utenfor Røkeriet.
Da er det tid for den unge trioen «Green Serene»’s møte med Per Jørgensen. Etter en rykende fersk plateutgivelse, «Living Live», basert på en lengre turne i fjor, er det raskt klart at dette ikke er en ung trio som møter veteranen. Her er det en fullbåren kvartett som utfolder seg. Kompakt, sammenvevd. Spennende, drivende. Dette er ny musikk for 2010-tallet av høy europeisk standard. Med solid akustisk forankring i den internasjonale jazzen de siste 20-30-årene. Slepp denne kvartetten til i inn- og utland.
Kvelden avsluttes med bandet Hordaland 80, som framfører Fela Kutis musikk på en særegen strilenynorsk som er mer basert på lydbildet enn på innholdet av Fela Kutis musikk, men med trøkk og swing. «Sjå kor rar ho Line e’», «Yachter er rikfolks onani». Letttilgjengelig, humørfylt og medrivende. Og mange glade mennesker, på og foran scenen. Gøyalt.
Tekst og foto: Johan Hauknes
|
